Et mål er nådd!

Jeg har alltid vært utroOOlig stiv. På barneskola husker jeg flauheten over at jeg knapt klarte å strekke fingertuppene til nedenfor knærne mine, mens andre la håndflatene nedi, gjerne med knekk i albuen attpåtil.  Det har sementert seg som en egenskap ved meg, noe jeg trodde ikke man egentlig kunne gjøre stort med. Så jeg har halvhjertet tøyet litt etter alle treninger, og har i voksen alder ihvertfall – på en god dag – og med ganske bred beinstilling – kunnet rekke ned til bakken.

Våren 2011 ble jeg nødt til å skjerpe meg. Jeg hadde som mål å trene meg opp til å bestå CST Coach-sertifisering, og da må man blant annet mestre et par yogaflower med visse krav til fleksibilitet i tillegg til styrke.

Jeg brukte både dynamisk og statisk tøying.  Primært var tøyingen rettet mot hamstrings og hofteleddsbøyerne, men i mer dynamiske flerleddsbevegelser blir det mer snakk om generell bevegelighet. Mye av min manglende bevegelighet er nok også i ryggen.

Det gikk uhorvelig sakte framover, og med mange tilbakeslag. Hamstrings (bakside lår) reagerte gjerne med å bli ekstra stramme og støle i perioder. Tøying krever også restitusjon, det fikk jeg merke godt.  Men det skulle gå mye tilbake før det igjen ble framgang – og tilbakeslag – og igjen framgang.

Det største tilbakeslaget fikk jeg etter en tredagers treningshelg med Steve Maxwell, der store mengder kettlebell swings og hamstrings curl i slynge fikk mine hamstrings til å prøve å anta fasongen til en ganske liten tennisball.  Dette bare 20 dager før jeg skulle til Coach-sertifiseringen i England, og jeg var stivere enn noen sinne!

Naturlig nok fikk jeg et enormt fokus på dette, og brukte fra nå hvert ledige minutt til å bevege meg, holde meg i bevegelser, svinge beina, prøve å løse opp, tøye så mye som kjentes riktig. Den mirakelfølelsen jeg fikk uka før sertifiseringen var enorm, da jeg bøyde meg framover og oppdaget at jeg kunne legge håndflatene i bakken! Ikke med fingertupper mot hverandre og knekk i albuen, men likefullt en helt utrolig opplevelse. Aldri noensinne hadde jeg opplevd dette før, og aldri hadde jeg trodd det var mulig. Med hardt arbeid og høyt fokus kan mirakler utrettes! Vanskelig å finne unnskyldniger for ting man ikke får til nå..

 

 

This entry was posted in CST. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>