Togbilletter i Nederland, et evig mareritt

På vår ferd til CST-seminar i januar, landet vi i Düsseldorf en fredag formiddag, og skulle videre med en togkombinasjon med to overganger over til Sittard i Holland, og derfra videre med buss til Geleen. Hjem igjen via samme rute påfølgende søndag.

Reiseruta Düsseldorf-Geleen

Vi starter altså teoretisk sett problemfritt i Tyskland,  der det jo pleier å være orden på sakene. (Jeg tror imidleritd billettautomaten for det lille hengetoget fra flyplassen til tilhørende jernbanestasjon muligens er designet i Nederland, du vil kanskje etterhvert forstå hvorfor. Men siden vi hadde god tid kunne vi gå det stykket tilbake til ankomsthallen og kjøpe en flaske vann i en kiosk sånn at vi fikk mindre sedler enn de €50-lappene man gjerne har i lommeboka etter å ha tatt ut penger rett før avreise. Så vi FIKK kjøpt billett..).

Deutsche Bahns billettautomater er imidlertid en våt drøm i billettautomatverdenen, og gir deg alle gode muligheter til å få både bestilt og BETALT helt riktig billett – helt fram til endestasjon i et annet land – med en egen liten kupong med informasjon om tider og hvilke platformer du vil ankomme på, og hvilke du skal videre fra.

Selve utførelsen av togingen er også punktlig og fin, men med noen små uvante detaljer som hadde innvirkning på reisresultatet.  I Norge har vi kanskje ikke så mye å skryte av når det gjelder tog, men når det kommer et tog det f.eks står “HAMAR” på, så kan vi regne med at det skal TIL Hamar, og ikke at det ikke kommer FRA Hamar.

Duisburg HBf versus Düsseldorf Hbf..

Tilslutt fant vi et rutekart som gav oss en liten AHA!

Denne skikken hadde jeg satt pris på om de tok til seg i Tyskland også.  Når man i tillegg tillegger tittelen “Haubtbahnhof” til enhver togstasjon med mer enn ett spor, og for det tredje legger forstaden Duisburg en stopp i motsatt retning fra flyplassen, har vi noe i emning. Kall oss teite, men vi var faktisk en stund på Duisburg Hauptbanhhof før vi skjønte at toget det stod “Düsseldorf Hauptbahhof” på hadde ført oss til en navnesøster i motsatt retning. Prøv å høre forskjell på disse to stasjonene når det leses over speaker på toget, da… *mumle*

 

Nuff om det. Når vi bare kom oss til riktig togstasjon, var resten av turen til periferien i Nederland helt knirkefri.

Turen hjem på søndag bringer oss imidlertid til det egentlige temaet for dagen; hvordan kjøpe togbillett i Nederland.

Glem sedler ihvertfall.  Chipknip, anyone?

Glem sedler ihvertfall. Chipknip, anyone?

Søndag i Sittard, Holland. Ingen betjening i sikte, ting er stengt. Automat. Skalvise, 2 personer til Dusseldorf, ser lovende ut, trykke-trykke-trykke. Sum å betale €46.80. Gyldig betalingsmiddel: mynter eller to forskjellige obskure nasjonale betalingskort som vi selvfølgelig ikke har.  Førtiseks euro i mynter, hvem har det? Og Visa og Master var tydeligvis en outrageous idea.

En hyggelig pike vi spør skjønner vår desperasjon og prøver å rekke å løpe å lade opp sitt cashkort slik at hun kan betale for billettene våre, mot å få cash tilbake, men hun rekker ikke dette før vi må bare kaste oss på toget.

Som noen ynkelige snikere sitter vi atså på toget fra Sittard til Roermond. Her har vi 5-6 minutt transfertid, og vi løper som gale med bagasjen for å rekke å få kjøpt billett videre. Denne automaten har i det minste slisse for å ta i mot sedler! Trykke-trykke-trykke, velge betal. VI prøver å dytte inn €20-euroseddelen vi har, bare for å oppdage at denne automaten har €10 som største mulige valør. Visa og Master selvfølgelig fortsatt utelukket, og vi må bare innse at vi må snike videre til Venlo også..

Vi havnet selvfølgelig i kontroll.  Det heldige var at det var “good cop” som støtte på oss først, og han faktisk skjønte at vi hadde gjort en god innsats for å få kjøpt billetter. Kontrollørduoens “bad cop” stod litt bortenfor og grumpet fordi “good cop” var altfor snill, og faktisk bare skrev ut en “bot” beløpende på den faktiske billettkostnaden for akkurat det aktuelle toget. Men han kunne ikke gi oss billett videre fra Venlo til Düsseldorf, den måtte vi kjøpe på Venlo.

Ikke sedler, nei.

Ikke sedler, nei.

Here we go again. Løpe som gale, kjøpe flaskevann for å få redusert €20-sedler til €10-sedler, finne bortgjemt automat. Trykke-trykke-trykke -> Betale.  Eller ikke betale. Denne automaten hadde nemlig bestemt seg for å ikke ta imot sedler i det hele tatt.

Tiden er knapp, transfertiden er igjen på bare noen få minutter. Det er bare en ting igjen å gjøre.

Så der sitter vi da igjen, under noen trykkende skilt i retning av “sie haben kein gültige fahrschein..?” med en ganske anklagende pekefinger pekende på oss. Jeg kan ikke mye tysk, men jeg fikk definitivt med meg budskapet. Tanken på konseptet “tyske billettkontrollører” er ganske lite lystig, men heldigvis så vi aldri noe til dem.

Taktikk for å kjøre tog i Nederland:

  • Kjøpe tur-returbillett mens du fortsatt har tilgang på en DB-automat (dvs IKKE er i Nederland..)
  • Ha med store mengder mynt og små sedler

…eller……

  • Snike med god samvittighet.

 

 

 

 

 

This entry was posted in CST, Reise, Uncategorized and tagged . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>